Nå er det vel..

hoppet noe lengre på ski både i Planica og Vikersund. Noen flere turister besøker vel årlig både Holmenkollen og bakkene på Lysgårdsjordet, men det er bare Bergensbakken som fikk folk til å gå ’mann av huset’ i 10.000en talls, opp i byfjellene, for å se på hopprenn - i Bergen.

Bergensbakken representerer en tidsepoke hvor aktiviteten i byfjellene var en helt annen enn i dag.  Det var den gang alle byens idrettslag, foreninger og lag (med respekt for seg selv) hadde sin egen hytte på fjellet. En epoke hvor skihopping var ’guttesport nr. EN’ og hvor det lå mange små og middels store bakker rundt i byfjellene.  Den gang et skihopp på nærmere 30 meter ga en ’tjuagutt’ evig respekt og berømmelse i byens gater og smau.

I dag, snart 70 år etter, er 70-80% av hyttene borte og de fleste spor etter hoppbakkene er forsvunnet.  Men ikke Bergensbakken, den ligger der, litt gjengrodd og ”rufsete” i kantene.  Litt skjemmet av ’rusk og rask’.  En ubetydelig steinrøys for noen, en ”ski kultur historisk skatt” for andre. Uansett hvilken gruppe du tilhører - på disse nettsidene ligger min historie om Bergensbakken - ”alle hoppbakkers mor” - i byfjellene.

Bakken ble bygget i midten av 1930 årene.  Det var Johan N.L. Blytt som var den store drivkraften bak prosjektet.  Bakken ble bygget med kommunalt tilskudd, men allerede da var sponsorer en inntektskilde å ty til når en virkelig ville få noe i gang på idrettsfronten. Hovedsponsorer for å få bakken på plass var :  ”Bergens telefonkompani” og ”Bergens rederiforening”.

I referatet fra formannskapsmøtet 23. september 1936 står det : ”Man bevilget inntil kr. 9.000 til et fartsopbygg av tre i skibakken i Tarlebødalen, idet man forutsatte at arbeidet først kom til utførelse til våren såfremt det efter innhentede alternative anbud skulde vise sig at arbeidets utførelse straks vilde medføre vesentlig større utgifter.”

Så 9.000 kroner var det Bergen kommune stod i med - sikkert ganske mange penger - den gangen. (Et par helt nye ’Splitkein’ ski kostet jo kr 22,- i byens sportsforetninger.) Hva de andre sponsorene og privatpersoner bidro med ? Nei, det har jeg ikke funnet noen spor etter… Så et totalregnskap på hva det kostet å bygge bakken i rene kroner finnes vel ikke lengre.

Les mer..

.. En steinrøys for noen -  en kultur skatt for andre. Slik ligger Bergensbakken i dag.

Bergensbakken i november 1937. Birger Ruud var i by'n og benyttet et tidlig snøfall til å prøvehoppe Bergens nye storbakke..

.

Bergensbakken er nå kommet inn på Linda Eides eksklusive liste over Norske attraksjoner    Se selv her..

.. Bakken ligger i et område kalt ’Hyttelien’ på toppen av Tarlebødalen.

Starten | 20.februar 1938 | Hvor ? | Birger Ruud.. | Konkurransene | Biledgalleri | Slutten..